Skrevet: 31.03.2012 
Klokken: 12:36
Okei fra nå av skal jeg ikke bry meg. Det er ikke verdt det. DU er ikke verdt det. Hva faen tenker jeg med? Ting blir jo bare værre av å ta kontakt, av å prøve å få deg tilbake. Nå er det nok. Jeg orker ikke mer.Trodde egentlig at det var over, men jeg tok grundig feil. Det er ikke over. Ikke før jeg virkelig bestemmer meg for det. Og nå skal det skje. Jeg vil ikke bruke mer tid på å ligge i sengen min å tenke på deg. Grine meg til søvn. Det er nok, hører du? Nok. Dra deg ut av livet mitt. Du er ikke lenger velkommen. Ikke hos meg, og ikke hos vennene mine. Få deg til helvette vekk.
Skrevet: 24.02.2012 Klokken: 21:50
... Når du er så glad at du bare sitter og smiler for deg selv
... Når du føler du har oppnådd noe bra
... Når du er young, wild and free
... Når du har goood times med både venner og familie
... Når du har komt over det triste og ting blir bare bedre og bedre
... Når du tilgir venner
... DEN følelsen har jeg nå!!♥
Skrevet: 13.02.2012 Klokken: 22:45
Kjære dagbok.
Nå har jeg bestemt meg for å starte på nytt. Skal ikke opphenge meg i ting som lenger ikke er mitt. Det er ikke mitt lenger så hvorfår skal jeg gidde å vente og vente å bare håpe på at det kanskje kan bli mitt igjen? Selv om jeg så vitsen i å fortsette å prøve før, så ser jeg ikke vitsen nå. Det var ikke jeg som forlot, det var nn.
Så denne teksten her isted:
what the fuck are you doing? how old are you? 15 maybe 16? did you ever once think about how you?re wasting your life away? stop thinking about the guy who broke your heart, he?s not worth it. stop thinking about whether you look cool smoking weed or not, nobody cares. stop sulking around being depressed, you should be happy. you?re only young once and this is the time where you need to have fun and forget about everything that doesn?t make you happy. fuck everyone who doesn?t make you happy. go out and have fun. this could be your last day
Jeg synes virkelig at dette gidde mening. Hallo, vi er unge enda, og har ett helt liv forann oss. Hvorfor skal vi kaste bort tiden på å sutre og grine over folk som ikke er verdt det i det hele tatt? Ubrukelig. Ingen fortener tårene dine, og den som faktisk gjør det, ville aldri latt deg grine.
Lev livet som at det er deres siste dag, dra ut og ha det morro med vennene dine, og senere finn ut av ting og finn den rette. Det er nå vi skal leve livet med de som faktisk fortener å være med i livet ditt, og ta en del i det fantastiske livet du nå skal leve. Drit i den forbanna gutten som knuste hjertet ditt, han er IKKE verdt det. Drit i den venninda som svikta deg og som du aldri trodde vill gjøre det. Du skal leve i nuet og nyte det!! Ha en fin ugdomsdit, du vil angre vist ikke. Du er bare ung en gang. Det er bedre å angre på noe du gjor, enn å angre på at du ikke fikk gjort det. Som jeg sa isted, lev i nuet. Får du ett valg, ta det valget du tenker der og da. Ingenting å angre på i ettertid. Det er NÅ du skal leve!
Det skal iallefall jeg!:-)
Skrevet: 12.02.2012 Klokken: 18:21
Vist det er noen jeg ikke liker, så liker jeg de virkelig ikke. Da kan ikke jeg late som at jeg liker den personen når h*n kommer bort en dag jeg er ute og liksom bare: "ÅÅ heeei!! Kor de gåår????!" Da snur jeg faktisk ryggen og går. Jeg klarer ikke skjule at det er noen jeg ikke liker. Da går det mest i ";)" og "ok" når h*n snakker til meg.
Men helt sånn seriøst, jeg klarer ikke å fake. Jeg er ikke fake. Jeg faker ikke ett smil til noen som faker smil til meg. Takler ikke folk som kommer bort og later som at vi omtrent er bestevenner når jeg vet innerst inne at denne personen tåler egentlig ikke trynet av meg. Det blir for dumt, og for fake, og slike personer eg ingenting for meg.
Hvorfår jeg ikke liker en person kan være mye, og det kan være så lite som ingenting. Slik er det bare. Det kan være at den personen snakker med gutten jeg liker, og det kan vere at trynet er så stygt at det hadde vært finere med en bærepose over.
Selv om jeg ikke kjenner personligheten eller noe så kan det være sånn.
Det kan også være en venn jeg har hatt mye med å gjøre før, men som jeg ikke klarer å snakke med nå. En venn som har oppført seg teit og når h*n prøver å få meg tilbake så bruken h*n facebook til å skrive mange sider med unnskyldninger. Da gidder jeg rett og slett ikke svare for det blir for FAKE det også. Snakk heller til meg i virkeligheten, og vist ikke man tørr det, nei da kan det faktisk bare vær. Da klarer h*n seg fint uten meg, og jeg klarer meg bedre uten den personen.
Har vært en del folk jeg ikke TÅLER å se på i det siste så følte for å få ut litt tanker angående dette :-) Takk.
Skrevet: 07.02.2012 Klokken: 10:50
Kjære dagbok.
Det å like noen og vite at den personen vil du aldri kunne få, er ikke en særlig fin følelse. Du føler at du egentlig bare vil grave deg ned. Kanskje den personen er sammen med noen andre, og du føler deg ubrukelig.
Du må egentlig bare komme deg videre, og over det, men du vil ikke innse at det aldri vil bli dere to. Personene nært deg har helt sikkert sagt at h*n ikke er vært det og at du forener noen andre. Du må bare la det gå. Men for deg er det ikke slik. Det er ingen personer som er mer verdt det for deg, enn den ene personen. Hva gjør du da? Mangle blandette følelser, og du aner ikke hva du skal gjøre, for du føler du trenger mye støtte men du aner ikke hva du skal ta til deg og alt går egentlig bare i surr.
Noen som har det sånn?
Skrevet: 05.02.2012 Klokken: 21:45
Kjære dagbok.
Det å stole på noen å virkelig si alt til den personen, alt du har vært igjennom, alt du har gjort som du kanskje ikke skulle ha gjort, alt du gjor som var en bra ting og føle at denne personen kan jeg snakke med og si mine hemmeligheter til det er en ganske fin ting. Men så innser du senere at denne personen kan du ikke stole på alikevell. Alt du fortalte som skulle være "hemmelig" er ikke lenger det. Alle vet det på grunn av denne personen. Det er jævlig.
Du skjønner ikke hvorfår. Du har liksom ikke gjort denne personen noe for at h*n skulle snakke ut om dine hemmeligheter, ditt liv og ikke minst privatliv. Det som var meningen skulle vere privat er faen ikke lenger privat for hele verden rundt deg vet det. Du vet egentlig ikke hva du skal gjøre. Skal du bare ende hele vennskapet med denne personen, eller skal du gi denne personen en ny sjangse? Du aner ikke. Føler deg sykt sint og tankene bare svirrer rundt i hodet ditt.
Denne personen har du vert venn med ganske lenge og dere har mange fine minner. Du vil egentlig ikke gi slipp på det men du føler ikke at du har noe annet valg for nå er det nok. Du kan ikke leve med denne følelsen av å ikke kunne stole på noen du har sagt så alt for mye til. Kanskje man bare skulle ha holdt kjæft. Hadde vell gjort alt så mye bedre. Er det egentlig din feil? At hele verden vet det? For du sa jo det bare til en person du betrodde deg til og som du faktisk trodde du kunne si alt til. Du aner bare ikke....
Skrevet: 03.02.2012 Klokken: 14:10
Overskriften sier litt. De fleste har vell vært bort i en person som gir deg mange minner som du bare ikke klarer å glemme. Slik er det akkurat nå med mange.
Egentlig er man ganske forbannet for at alt skjedde og for at du var dum nok til å tro at alt var bra og at dette "forholdet" kom til å vare. Du tenker bare på alt dere gjorde sammen, hadde, fortalte hverandre og alt virka så perfekt, ikke sant? Dere likte å være med hverandre, og var sammen ganske ofte faktisk. Du føler at nå er du egentlig bare forlatt alene, og det var absolutt IKKE det du forventet. Du tenkte kanskje på at "tenk om dette fantastiske eventyret tar slutt" noen ganger, men det slo deg aldri at det faktisk kom til å skje for det var ingen tegn til det.
Du vet ikke hva du skal tenke på eller gjøre for du vil egentlig gjøre alt for å ikke tenke på denne personen som bare forlot deg når du egentlig ikke hadde sett for deg at det ville skje. I allefall ikke nå. Du prøver vertfall å gjøre det du kan for å komme deg videre men det er liksom ikke så lett så du lar tiden prøve å fikse det. Men hva om tiden ikke fikser det? Eller jo, tiden vil fikse det. Men det gjelder hvor lenge du klarer å holde ut med det. Så i noen tilfeller må du faktisk bruke masse krefter og gjøre veldig mye for at dette helvette skal gå over.
Du snakker med mammaen din, den bestevennen din, og de gir deg råd. Du prøver det de fortalte, men du finner ganske snart ut at dette ikke funker for deg. Hva faen gjør jeg da? tenker du.
" My friends keep telling me that the right one will come along... Honestly I think mine get hit by a truck.."
Dette er akkurat det du tenker for nå har du prøvd så mange ganger og det går bare ikke. Du blir bare sittendes igjen med alle de minnene og du vet snart ikke hva du skal gjøre. For ikke en dritt hjelper..
Skrevet: 02.02.2012 Klokken: 22:24
Noen kommer til å tro at dette er som alle, ja omtrent alle bloggene i Norge, hvor man forteller og viser frem hvilket antrekk man har på seg den dagen, og hvilken treningsøkter du akkurat var på, hva du skal neste år, and so on. Dette er ikke den type blogg. Jeg har nå startet på nytt med blogg, (igjen!!!!) for å få ut mine følelser, meninger, tanker osv. Kan kanskje ikke kalle det en blogg, kanskje mer en dagbok. Føler ikke at det er vitsen å sitte å skrive side på side på ett word dokument om hvordan jeg føler meg og hva som irriterer meg. Vist jeg heller skriver det på en offentlig plass der folk selv kan lese det, kommentere det, komme med tips så vil det bli mye bedre spør du meg.
Mange vil vell nå tro at jeg er den person som sliter med noe hver dag, liker å få oppmerksomhet og bare mååå skrive hva jeg føler for at jeg skal få oppmerksomhet. Men det er ikke sånt ment. Dette er mest for min egen del, og jeg har ingen planer om å nå noen som helst toppliste, det vil jeg helst unngå. Jeg skriver rett og slett det jeg føler selv.
Kommer helder ikke til å vere noen storblogger som blogger 2-3 innlegg per dag. Er ikke sagt jeg kommer til å blogge hver dag en gang, for det kommer ikke til å skje. Skriver noe når jeg selv føler for å skrive. Det er sånn jeg nå har tenkt dette.
Så hvilket første intrykk du fikk av meg og "bloggen" nå er opp til deg. Dette er heller min dagbok.
Natta dagbok:-)
